Lukten av New York

Empire

Når det har gått en stund siden sist jeg var på Manhattan er det ofte lukten jeg begynner å savne først. For ingen by jeg vet om har en så særegen lukt som New York City. En karakteristisk lukt som aldri forandrer seg. Egentlig er det ikke en lukt, men mange lukter. Tilsammen utgjør alle disse lukten av New York. Den er der hver gang jeg setter mine bein på øya.

IMG_0128

Hvordan skal jeg beskrive den?  Eimen fra brente mandler og ristede nøtter på hvert gatehjørne er en ting. Alle kebab, pølse og gatevognene som selger stekt mat er noe annet.  Eksosen fra trillioner av biler og taxier, bussene som spyr ut kollektivprompen sin og ikke minst lukten av hestemøkk bidrar også i høy grad til Manhattans lukt. Sistenevnte kan være på vei ut. Den nye ordføreren, Bill de Blasio, ønsker nemlig å forby hestedrosjer. Disse har vært en viktig del av New Yorks bybilde og turisme i generasjoner der de står på rekke og rad utenfor Central Park for å kjøre turister inn og ut av parken. Organisasjoner som snakker på vegne av hestene jubler, mens konservative og tradisjonstro newyorkere protesterer høylyd. De vil ha hestene og lukten av den sure hestemøkka i fred.

Horse ride CP

På undergrunnen opplever jeg et helt eget duftunivers som er like vanskelig å beskrive.  Til tider kan det minne litt om et innestengt fjortisgutterom. Inne i togvognene derimot er det ganske frisk luft, for alle New Yorks t-banevogner har aircondition. Som virker.

Noen få hundre meter inn i Central Park puster man plutselig inn renere luft igjen. I parkens egen lille villmarksavdelingen «The Ramble», både lukter og oppleves det som man er et helt annet sted enn i en av verdens mest hektiske storbyer.

På Knicks og Rangers-kamper i Madison Square Garden er også  lukten ganske så karakteristisk. Newyorkere fyller opp drikkebegerene og rasker med seg hotdogs på vei til plassene sine.   Da lukter det game day. Lukten av saltkringler, pretzels, skal heller ikke glemmes.

En viss Mr. Titone i  administrasjonen til New York State foreslo en gang at furu skulle være den offisielle New York-lukten. Nyheten ble riktignok sluppet på 1. april, men Titone insisterte på at dette ikke var noen spøk. Ingen tok den godeste Titone alvorlig.

Og det skjønner jeg. For er det en lukt jeg aldri har kjent og antagelig heller aldri kommer til å kjenne i New York, så må det jaggu være furu. Det skulle tatt seg ut.

Den nye guideboken «Freddys New York» kan bestilles her.

Del siden: