Fortsatt the greatest city on earth

Siste gang jeg var i New York var bare tre uker før coronakrisen rammet oss med full kraft. Jeg har opplevd byen med halvannen meter snø, jeg har sett hvor stille det er på joggetur i byens gater klokken syv om morgenen, jeg har vært der når folk helst er inne i tyve kuldegrader og 40 brennheite varmegrader. Men så øde og stille som Manhattan fremstår nå, er nesten uvirkelig å forestille seg.

New York City har rundt 8,6 millioner innbyggere. Hvert år besøker over 40 millioner mennesker byen, og bare på Manhattan bor det snaut 1,7 millioner mennesker. Det anslås at minst like mange daglig pendler dit på jobb.

Jeg savner lukten av vanilje, pretzels og ristede nøtter fra salgsvognene på hvert gatehjørne. Den utålmodige tutingen fra gule taxier og travle mennesker i digre SUV-registrert i The Empire State. Jeg savner lukten fra subwayen, altfor dyr kaffe på Starbucks og løpeturene i Central Park. Hvis dette drøyer veldig lenge, er jeg sikker på at jeg til og med vil savne rottene. Det sies forøvrig at det finnes dobbelt så mange rotter som mennesker i byen.

Min absolutte favorittbygning i hele verden, The Chrysler Building, vil selvfølgelig stå der når jeg en dag kommer tilbake også. Blinkende i solen og opplyst om kvelden og natten. Av og til må jeg bort og ta på den. Jeg vet ikke hvor mange hundre ganger jeg har fotografert den – av ren kjærlighet til art deco-stilen.

Min favoritt-avenue er sjette. Sixth Avenue – også kjent som The Americas. Den huser flotte skyskrapere og ikoniske bygninger som The Rock – Rockefeller Center og Radio City Music Hall.

Jeg håper de fleste av mine favorittrestauranter overlever krisen, slik at de om ikke så lenge igjen kan åpne dørene og servere den gode kinesiske, japanske, og thailandske maten. Bare tanken på den knallsterke indiske kyllingen på Bengal Tiger gir meg svette i pannen. For ikke å glemme de legendarisk gode økologiske burgerne og milkshaken på Bareburger.

Hvordan går det egentlig med mine venner på Brooklyn Diner tenker jeg? Der er det alltid travelt og fullt, men som regel et bord å oppdrive. På denne dineren serverer de fantastisk Mac´n cheese, pannekaker og en grillet pølse like lang som en spedbarnsarm.

En gang skal tidligere borgermester i New York, Rudy Giuliani, ha sagt: “Our city can beat your city any time”.

Jeg tror faktisk han har rett.

Jul i New York

New York er etter min mening verdens kuleste by. Også som juleby.  Er det noe amerikanere og newyorkere kan, så er det å pynte til jul. I desember glitrer og lyser det mer enn vanlig selv i lysreklamenes egen by. Julekulene i gater og avenuer er store som månen, og New York får en julepyntet norsk gjennomsnittsby til å fremstå som en lyspære som er i ferd med å ta kvelden, i forhold.

Den store turistattraksjonen er selvfølgelig å besøke julegranen utenfor Rockefeller Center. Turister fra fjern og nær strømmer til for å se det store lysende juletreet. Eller hva med å gå på skøyter slik man har sett i uttallige filmer. Det finnes populære skøytebaner både i kjelleren på The Rock og i Central Park.

Her i Norge er det Sølvguttene, Plutti Plutti Pott og Reisen til julestjernen som setter mange i julestemning. I New York blir det ikke skikkelig jul før man har vært på Radio City Music Hall og sett sparkepikene The Rockettes sin forestilling The Christmas Spectacular. For en opplevelse det er å se julenisser i 3D  fly mellom skyskraperne i tillegg til spektakulære dansenummere. Digre amerikanske nisser sier ho ho ho ho ho så overbevisende,  at bare tanken på at nissen kommer fra Drøbak fremstår som ganske absurd. The Christmas Spectacular er en fantastisk forestilling jeg virkelig anbefaler hvis du planlegger en tur til NYC i november eller desember.

IMG_4331

Det gigantiske varehuset Macy´s på 34th Street er også et sted hvor man kan finne julegaver i alle varianter hvis man legger juleshoppingen til Manhattan. Macys strekker seg over et helt kvartal og er vel verdt et besøk.

Fanastiske vindusutstillinger, en romantisk tur i Central Park med hestedrosje og lukten av ristede kastanjer gjør at man dras inn i julemodus enten man vil eller ikke.  New York er en magisk juleby.

Du kan lese mer om jul i New York i min bok, Freddys New York.

Chrysler Building

Chrysler Building

Dette er den vakreste, fineste og kuleste bygningen jeg vet i hele verden. I den grad det går an å bli besatt av en skyskraper, så er jeg det når det kommer til Chrysler Building. Hver gang jeg kommer til byen må jeg bort og ta på den fysisk, jeg elsker å se den stå der og strutte i solskinnet så det gnistrer i spirene eller se den skinne så vakkert om natten.

Denne Art Deco-bygningen fra 1931 har 77 etasjer og er 319 meter høy. Den var verdens høyeste bygning i elleve måneder, før den ble slått av Empire State Building (som ble bygget på kun et år). Den brukes utelukkende til kontorer og ble i 1998 kjøpt av et eiendomsselskap.

De berømte spirene er laget i Tyskland og ble transportert til New York med båt. De er laget i kromet polert stål, og cirka hvert tredje år er det noen gærninger som har som arbeid å krype fastspente ut og vaske hele suliamitten ren med såpe og vann.

Tips: Er du i New York så ta en tur inn i vestibylen. Det er lov å ta bilder der, men det er ikke mulig å komme opp i etasjene så sant du ikke har en avtale med noen som jobber der.

Adresse: 42nd Street og Lexington Avenue.

Opp i høyden

New York er ikke bare byenes by, men også høydeskrekken og høydefascinasjonens by.  Besøker man Manhattan må man selvfølgelig komme seg opp og få sett New York ovenfra.  Det er både spennende og utfordrende når man plutselig står ute på et lite platå nær hundre etasjer over bakken.

Empire State

Spørsmålet er hvilken bygning som er best? Jeg pleier alltid å si at man  jo bare en tur opp i Empire State Building. Den ikoniske og 381 meter høye bygningen er et must for å utfordre høydeskrekken. Det er tross alt den bygningen King Kong klatret opp på.

Samtidig er også legendariske “The Rock” på toppen av Rockefeller Center veldig kult. Der ser man mer av blant annet Central Park. Heisen opp er også ganske morsom og tivoliaktig med lyd og lys.

Sist men ikke minst er Freedom Tower den nye høydeattraksjonen i byen.  Egentlig heter bygningen One World Trade Center, og bygningen er altså reist på tomten der tvillingtårnene sto før 11 september.

Da er spørsmålet hvilken av bygningene man velger? Svaret er kjempeenkelt: Alle tre.  Du er tross alt i The Greatest City On Earth.

Kjærlighetens New York

Love Figuren-kopi

En kjærestetur til New York er for folk som tar forholdet sitt på alvor. Enten man er nyforelsket eller har vært gift i mange år, så er New York et mekka for å pleie kjærligheten.

En obligatorisk tur jeg alltid forteller par på vei til New York om, er å ta undergrunnen til Atlantic Avenue i Brooklyn. Deretter rusler man noen timer nedover avenuen mot Manhattan igjen. Ta for all del mange avstikkere til de mange spennende sidegatene. Det finnes også mengder av gode spisesteder å velge mellom.

I enden av Atlantic er man straks ved Brooklyn Brigde, og den må du gå. Midtveis på broen skal man stoppe og kysse. Dette er faktisk påbudt. Nesten. Har du ikke kysset kona eller gubben på et kvart århundre, er det bare å kline til nå. Deretter tar man selvfølgelig selfie med Manhattans skyline i bakgrunnen, og poster det på sosiale medier slik at alle kan se hvor lykkelige dere er.

Kul yellow-cab-kopi

På Manhattan finner man også et eget sex-museum.  Etter å ha vært innom der for å skjerpe apetitten på både det ene og det andre, er det tid for Katz Deli. Katz er kanskje New Yorks mest berømte kafé, og det var her Meg Ryan høylydt simulerte en orgasme i filmen When Harry Met Sally.

Etter å ha avsluttet dagen med en romantisk tur med hest og vogn i Central Park, er det bare å ønske en riktig god natt.

Blomstrer ikke romantikken etter en tur til The Greatest City On Earth, så skyld ikke på meg. Da er det kanskje på tide å laste ned den Tinder-appen alle snakker om.

I love ny-kopi

Da jeg muligens snakket med Gud i Harlem

New York juli 2006 089

En veldig populær turistattraksjon i New York er å dra på gospelgudstjeneste i Harlem søndag morgen. Fra en rekke filmer og tv-serier kjenner vi alle de fargerike gospelkorene med fengende rytmer og korsang som danser rundt i kirkene og synger. Faktisk ER det akkurat sånn å være med på det.

Imidlertid kan det være på sin plass å komme med en advarsel, slik at du ikke gjør samme tabben som jeg gjorde første gang jeg skulle være med på dette. Jeg ble nemlig kastet ut av en kirke.

Sammen med en daværende kjæreste, dro vi tidlig avgårde opp til en tverrgate av Lenox Avenue i Harlem, til en populær kirke vi hadde fått anbefalt.  Selv for ikke-kristne mennsker er dette en veldig populær utflukt, så utenfor var det allerede begynt å bli en lang kø. Vel inne i den tettpakkede kirken ble vi henvist til noen plasser inne i midten på en stolrad. Forventningsfulle satt vi og stirret nysgjerrig rundt i den fargerike og eksotiske kirken. Fascinert tok jeg opp et lite pocketkamera og begynte å knipse noen uskyldige bilder. Det er viktig å poengtere at dette var før gudstjenesten startet. Da hørte jeg en morsk stemme som hoiet: – Hey, you there. Out! Jeg snudde meg og skjønte ikke med en gang at det var meg han snakket til. Så pekte først på meg og deretter på døren.
– Out! gjentok han.

Fordi jeg hadde brutt et fotoforbud jeg ikke visste om, måtte jeg slukøret gå min kanossagang ut av lokalet. Svetten piplet og jeg stotret sorry, sorry.  Det var imidlertid ikke et fnugg av nestekjærlighet å spore hos den hissige kirketjeneren. Hvor var Gud når jeg virkelig trengte ham?

Det var da jeg hørte noen trøstende ord fra komikeren som bor inni meg. En liten stemme hvisket: – En dag blir dette en veldig morsom historie å fortelle.
Deretter var det en annen stemme som hvisket ennå litt lavere.  Kan det ha vært Gud? – Ikke bry deg om han kirketjeneren. Han skal byttes ut umiddelbart, og får en murstein i hodet senere i dag. 

IMG_6323

En New York-nekrolog

Carnegie

Man skal aldri la seg forundre over en by som New York, men i romjulen må jeg innrømme jeg ble tatt en smule på sengen. Faktisk fikk jeg et slags sjokk. Det er mange institusjoner og severdigheter i NY, men da jeg så at den legendariske restauranten Carnegie Deli skulle stenge dørene for godt lille nyttårsaften, falt jeg nesten gråtende omkull utenfor på 7th Avenue.

Carnegie Deli har holdt det gående siden 1937. Alt som kan krabbe og gå av verdens berømtheter har vært innom, og var behørig dokumentert med signerte bilder på veggene. På Carnegie Deli spiste komikeren Henny Youngman sine daglige faste måltider i over 20 år, frem til han døde i 1998. For en humornerd var det stort da daglig leder Sandy Levine for noen år siden viste meg bordet hvor Youngman pleide å sitte. Aldri har jeg vel spist Carnegie Delis pickles (salte og sure sylteagurker som alle fikk en skål av mens man ventet på maten) med større andektighet enn da jeg satt ved Youngmans bord.

Signaturretten var de dekadente pastrami-sandwichene som ble servert under mottoet: There isn´t just skyscrapers that are tall in New York City. Smørbrødene kom nemlig høye som tårn og inneholdt minst en halv kilo pastrami.  På amerikansk vis ba man etter å spist seg stappmett, om å få med resten i en “doggy bag”. Man hadde så mat i dagesvis.

I tillegg hadde de sin verdenskjente og himmelske ostekake, som ble servert i så store biter at man trengte en måned på tredemølle etterpå for å forbrenne den.

Woody Allen spilte også inn deler av filmen Broadway Danny Rose på Carnegie, de holdt åpent og serverte gjester ved hjelp av primus og stearinlys under byens to største og mest kjente strømbrudd og dette var en turistfelle jeg alltid anbefalte besøkende i New York å få med seg.

Nå er det slutt. Takk for maten! R.I.P.

Kongen av New York

the late show with david letterman

Ikke bare er han en av New Yorks største turistattraksjoner, men han er også en legende innen amerikanske talkshow og showbiz. Nylig var jeg på min siste innspilling med David Letterman og hans Late Show på Broadway. Letterman og hans trofaste side kick og musikalsk ansvarlig, Paul Shaffer, har holdt det gående siden 1981 da showet gikk på tv-kanalen NBC. I 1993 flyttet han over til CBS og legendariske Ed Sullivan Theater. Dette er stedet hvor Elvis ble sensurert for sine sensuelle hoftebevegelser og bare ble filmet fra midjen og opp da han opptrådte på The Ed Sullivan Show. Det var også her Beatles gjorde sin aller første og legendariske opptreden på amerikansk tv i samme show.

Etter tusenvis av daglige kveldsshow på tv, skandaler, herlig humor og store tv-øyeblikk pensjonerer David Letterman seg som en steinrik og levende legende i mai i år.  Da tar populære Stephen Colbert over stafettpinnen. Eller “the new guy” som Letterman kaller ham.

Stephen Colbert
Stephen Colbert (bilde fra Wikipedia)

Jeg kommer til å savne Letterman. Ikke minst fordi han er like selvironisk som han kan være frekk og sarkastisk mot showets gjester, såvel som kjendisene som er skyteskiver i hans berømte monologer. Dette har også ført til at han rett som det er handler i krangler med mennesker. Ikke minst Donald Trump, som for ikke lenge siden var rasende på stjernen. Nylig var han atter gjest i programmet.

Jeg tok med min amerikanske venn Marissa på opptak og hun synes det var veldig morsomt. Selv har jeg vært på Letterman-innspilling en haug av ganger, og skal du til New York før mai anbefaler jeg absolutt å prøve og få billetter.

med marissa

Å være publikum på tv-opptak i Amerika er alltid gratis, man kjøper ikke billetter slik man må i Norge. Det kan være vanskelig å få tak i billetter til de mest populære showene, men det finnes noen triks. Skal du til New York og vil prøve å få tak i billetter til Late Show kan du gjøre det her.  Flere tips finnes i boken min, Freddys New York.

Så vidt jeg vet har det aldri, bortsett fra polfarer Liv Arnesen,  vært noen nordmann som gjest i stolen hos Letterman. Imidlerttid har det vært flere norske musikalske artister. Nylig var superpopulære Nico and Vinz gjester og tidligere har også Sondre Lerche (som bor i bydelen Willamsburg i New York) vært gjest. En annen bergenser som har sunget i programmet flere ganger er Sissel Kyrkjebø. Og hvem husker vel ikke Maria Menas famøse opptreden, hvor hun sang så surt at millioner av talkshowpublikummere antagelig mistet nattesøvnen. Jeg hadde tenkt å legge en link til Menas forferdelige opptreden hos Letterman her, men det ser ut som det er slettet fra youtube. Takk Gud for det. Og takk Gud for at han ga oss David Letterman. Leve kongen av New York!

Letterman
Letterman varmer opp publikum før opptak. (c) Freddysnewyork.no

The Russian Tea Room

Inngangsparti

Jeg vet ikke hvor mange ganger har jeg har gått forbi dette stedet på 57th Street. Det røde inngangspartiet med gullfargde bokstaver, vinduskarmer og dør. Ofte står det en uniformert kar utenfor med en like knallrød uniform. En gang nikket han blidt til meg, men jeg følte allikevel ikke for å sjekke ut stedet nærmere. Et sted mente jeg å ha lest at man omtrent måtte være gallakledd bare for å spise en enkel lunsj på The Russian Tea Room, og at gjester med joggesko nærmest var grunn til å kalle inn den beryktede russiske mafiaen.

57th Street er gaten rett ovenfor der jeg bor så jeg ser stedet omtrent hver dag, men jeg vurderte aldri å titte innom. Ikke før jeg hadde besøk av en kamerat og vi passerte dørvakten i den røde uniformen. Da tok jeg mot til meg og spurte om det var dresscode og om joggesko var forbudt slik jeg mente å ha lest. – Oh no Sir, that was many years ago, sa han. Ikke hadde han spesielt russisk aksent heller. Mer New Jersey egentlig. – But we have great food, you will love it, lovet innkasteren. Vi bestemte oss for å ta sjansen.

The Russian Tea Room ble åpnet i 1927 av medlemmer av den russiske  Imperialballetten.  Det var i begynnelsen et samlingssted for russiske flyktninger i New York, men ble etterhvert et drikkested hvor folk fra underholdningsbransjen hang før og etter forestillinger. Fortsatt er det ansett for å være en eksklusiv restaurant, selv om noe av glansen har falmet litt med årene.

Innenfor fikk vi umiddebart stifte bekjentskap med det rødeste spisestedet som New York antageligvis kan by på. Og da mener jeg bokstavelig. Det var rødt, gull og juggel så langt øyet rakk. Lokalet var nesten tomt, og en stram kelner med tydelig russisk aksent kom med menyene. Vi prøvde å uttrykke vår fascinasjon over hvor rødt det var, men russeren hadde lagt igjen både serviceinnstillingen og humøret hjemme. Eventuelt i Moskva. Han hadde ikke noe humor på at han jobbet på et sted som like gjerne kunne vært et fargerikt bordell i en westernfilm.

Interior_of_the_Russian_Tea_Room

Men det var altså her det skulle skje. På menyen var det mange russiske spesialiteter, men vi gikk begge for salat. Det viste seg å være et lurt trekk. The Russian Tea Room klarte å trylle frem den beste Cobb Salad jeg noensinne har spist noe sted i verden. Fantastisk! Og til den mest fantastiske prisen også. For da regningen kom på bordet så vi rødt. Igjen.

Du kan lese mer om The Russian Tea Room og mye annet i min nye bok Freddys New York.

 

 

Bilder: Wikipedia

Høst i New York

 

NYC 003

Hvert eneste år får jeg massevis av spørsmål om når det er best å reise til New York. Det finnes selvfølgelig et riktig svar på dette spørsmålet, og det er alltid.  Som New York-elsker mener jeg alle årstider er fantastiske og har sine særegenheter. Vinteren kan være både kald og snørik, våren er utrolig deilig og sommeren som regel glovarm. Men alt har sin sjarm for det er jo New York. Min door man der jeg bor pleier alltid å si “sorry about the weather”, hvis det for eksempel regner en dag. Jeg svarer alltid med et smil: “I don´t care if it´s raining, because it´s raining on Manhattan”.

Min favoritt blant årstider er imidlertid høsten. Ofte kan man da også oppleve indian summer med muligheter for å ha på seg sommerklær til langt ut i oktober. Høsten har masse spennende å by på i verdens kuleste by. Moteuken drar masse folk til byen hvert år, men det finnes også mange andre populære arrangementer på høsten for oss som har nok med å få på oss buksen rett vei.  Det er verdt å merke seg at september og oktober er peak season på hotellfronten, noe som gjør at hotellrommene ofte er svindyre akkurat da.

Sportssesongen starter også på høsten slik at det er mulighet for å få med seg en hockeykamp med New York Rangers eller basketball med The Knicks i Madison Square Garden.

Senhøstes kan dessuten sjokoladeelskere gå på The Chocolate Show. Både Karius og Baktus og andre sjokoladeelskere har nemlig en egen sjokoladefestival som blir arrangert på Manhattan i november hvert år.

Central Park er selvfølgelig et kapittel for seg hva høsten angår. Når man spaserer eller jogger i parken på den tiden da trærne begynner å gulne og vinden rusker, da føler man omtrent at man er midt inne i en film.

For å jazze seg opp før en høsttur til The Greatest City On Earth er “Høst i New York” med Richard Gere og Winona Ryder en herlig film jeg gjerne anbefaler.  Jeg er sikker på at du kommer til å se etter både Richard og Winona når du senere tusler rundt i byen.

Flere supertips om New York finner du i min splitter nye bok Freddys New York – årets mest entusiastiske guidebok. Den kan kjøpes i landets bokhandler eller bestilles portofritt levert her.